Statens Balletthøgskole og Martha Graham School of Contemporary Dance
Hege Gabrielsen har bakgrunn som profesjonell danser, koreograf og pedagog. Hun tok sin 3-årige utdannelse på Statens Balletthøgskole (1980-83) og 1 års videreutdanning på Martha Graham School Of Contemporary Dance i New York (1983-84). Studier i Elsa Gindlers spenningsregulering (sensory awareness ) siden 1985 under veiledning av Gro Torgersbråten.
Autorisert som lærer i spenningsregulering i 2019.
Autorisert som lærer i spenningsregulering i 2019.
5 rytmeutdanningen og 5 rytmer til Norge
I 1996 danset hun Gabrielle Roth's 5rytmer for første gang og tok utdanningen som lærer i 2001. I 2015 tok hun neste nivå av utdanningen på Heartbeat nivå. Hege har fått 5 rytmer til Norge og bygget opp denne dansen gjennom kontinuerlig undervisning av klasser, kurs og workshop i Oslo og mange andre steder i landet og gjennom kontinuerlig organisering av workshops med utenlandske gjestelærere. I dag har 5 rytmer fått dype og sterke røtter i Norge og det er mange lærere som nå er utdannet gjennom 5rhythms Global.
|
|
Dette er hva Hege sier selv om sin reise i dansens mysterier
Hva er vitsen med en praksis hvis den ikke gir næring til livet selv? Dansen er for meg en livgivende praksis. Dans har utallige former og den er tidløs. Bevegelse er grunnleggende natur i enhver kropp - gjennom alle sykluser. Alt er bevegelse og det er dette vi kommer i dyp kontakt med når vi faller inn i kroppen og lar dansen skje - lar danseren overta.
Min reise i dansen kan deles inn i to perioder.Før 1996 jobbet jeg som danser og pedagog og innimellom koreograf. Jeg likte friheten i dansens dynamikk og timing. Jeg trivdes godt i rommene der form og innhold utfordret hverandre og skjøv på grenser i forhold til publikum. Dette var samtidsdansen i Norge på 80 tallet og over på 90 tallet. Dette var frie grupper og freelancere som var fascinert av dansen som eget uttrykk og dansen i møte med andre kunstuttrykk og impulser fra utlandet. Det var en dynamisk og spennende periode der jeg også var med å grunnlegge en teaterskole under Nordic Black Theatre. Her fikk jeg et mangeårig intenst og godt samarbeide med ungdom fra ulike kulturer og rektor Rocco Petruzzi som fortsatt er en viktig inspirator for meg. Likevel hadde jeg en vag fornemmelse av at det jeg egentlig skulle drive med lå foran meg. Som profesjonell danser ligger det meste bak deg når du nærmer deg 40. Jeg visste ikke da hvor rett denne intuisjonen var.
Jeg fant rytmene på en workshop i Tsjekkia for 28 år siden. Endelig kunne jeg danse som kroppen selv ville, følge impulser og eget tempo, glemme trinn, og glemme mestring. Jeg gråt av glede og lo av sorgen over ikke å ha funnet dette før. Denne smaken av frihet som var uimotståelig. Jeg falt inn i rytmene gang på gang. Jeg måtte finne mine egne føtter og egne røtter.Jeg måtte danse alle dansene som hadde ventet og ventet på å finne veien gjennom kroppen. Jeg måtte danse følelser jeg ikke visste jeg hadde. Jeg måtte finne veien tilbake meg selv. Dette ble begynnelsen på den andre perioden i mitt danseliv som nå har vart i 28 år. Jeg valgte å la dansen vise vei, og for meg er det ingen praksis som kan sammenlignes med Gabrielle Roth's 5 rytmer.
Min reise i dansen kan deles inn i to perioder.Før 1996 jobbet jeg som danser og pedagog og innimellom koreograf. Jeg likte friheten i dansens dynamikk og timing. Jeg trivdes godt i rommene der form og innhold utfordret hverandre og skjøv på grenser i forhold til publikum. Dette var samtidsdansen i Norge på 80 tallet og over på 90 tallet. Dette var frie grupper og freelancere som var fascinert av dansen som eget uttrykk og dansen i møte med andre kunstuttrykk og impulser fra utlandet. Det var en dynamisk og spennende periode der jeg også var med å grunnlegge en teaterskole under Nordic Black Theatre. Her fikk jeg et mangeårig intenst og godt samarbeide med ungdom fra ulike kulturer og rektor Rocco Petruzzi som fortsatt er en viktig inspirator for meg. Likevel hadde jeg en vag fornemmelse av at det jeg egentlig skulle drive med lå foran meg. Som profesjonell danser ligger det meste bak deg når du nærmer deg 40. Jeg visste ikke da hvor rett denne intuisjonen var.
Jeg fant rytmene på en workshop i Tsjekkia for 28 år siden. Endelig kunne jeg danse som kroppen selv ville, følge impulser og eget tempo, glemme trinn, og glemme mestring. Jeg gråt av glede og lo av sorgen over ikke å ha funnet dette før. Denne smaken av frihet som var uimotståelig. Jeg falt inn i rytmene gang på gang. Jeg måtte finne mine egne føtter og egne røtter.Jeg måtte danse alle dansene som hadde ventet og ventet på å finne veien gjennom kroppen. Jeg måtte danse følelser jeg ikke visste jeg hadde. Jeg måtte finne veien tilbake meg selv. Dette ble begynnelsen på den andre perioden i mitt danseliv som nå har vart i 28 år. Jeg valgte å la dansen vise vei, og for meg er det ingen praksis som kan sammenlignes med Gabrielle Roth's 5 rytmer.
|
|
|
Det er fantastisk å tilby denne danseformen til folk uavhengig av alder, fysisk form eller kulturell tilhørighet. Det er en unik og original praksis som danser oss til vår innerste nakne essens. Fascinasjonen av denne danseformen blir bare sterkere og sterkere. Erfaringene blir fler og svarene færre. Vi er et mysterium som alltid er i bevegelse. Vi har alle en kropp som kan danses, som er vår viktigste lærer og kilde til vår egen visdom. Dansen har ingen guru og ingen dogmer. Det er en praksis som dans for dans viser oss hvor vi er i relasjon til oss selv og verden rundt oss, som følger sin egen flyt inn i kjente og ukjente deler av oss selv.
Den bryter gjennom innlærte mønstre og identiteter som et gresstrå bryter seg gjennom asfalt. Dans for dans møter vi oss selv i livet selv. Våre begrensninger og vårt potensiale. Vår frykt og vårt mot. Det er en dansepraksis som tar oss tilbake til kroppen og vår egen natur. Som viser oss hvordan følelser kan danses og rommes som ren energi. En praksis som oppløser mentale fastholdte forestillinger og fordommer og tar oss på vinger med på danserens reise gjennom tid og rom med andre perspektiver og forbindelser til alt vi er del av. Det er en praksis som aldri tar slutt og alltid er ny. Gjennom å møte oss selv, møter vi andre. Gjennom å møte andre i dansen erfarer vi både hvor ulike vi er og også så like. Vi vikles ut i sanselig nærvær og gjenkjennelse og lander i medfølsomhet og erkjennelse om både vår egen og alles innerste sårbarhet der også kilden til styrken og den universelle kraftenergien kommer fra.
Jeg har sett og selv erfart hvordan dansen er helende både fysisk og psykisk, hvordan ubevissthet transformeres til bevissthet og hvordan kroppen gjenvinner sin egen balanse og gjenfinner seg selv som levende og skapende natur, som del av all annen natur. I alle mine år som danser har jeg aldri vært i nærheten av en praksis som på samme måte favner alle deler av oss. Rytmene er universelle og finnes i alt. Det eneste vi må er å falle inn i oss selv, erfare oss gjennom hele kroppen til vi etterhvert mer og mer blir danset av den energien som alltid er i flyt og bevegelse gjennom hver og en av oss. Det er ingen andre som kan gjøre dette for oss og det er ingen andre som kan danse vår egen dans.
Den bryter gjennom innlærte mønstre og identiteter som et gresstrå bryter seg gjennom asfalt. Dans for dans møter vi oss selv i livet selv. Våre begrensninger og vårt potensiale. Vår frykt og vårt mot. Det er en dansepraksis som tar oss tilbake til kroppen og vår egen natur. Som viser oss hvordan følelser kan danses og rommes som ren energi. En praksis som oppløser mentale fastholdte forestillinger og fordommer og tar oss på vinger med på danserens reise gjennom tid og rom med andre perspektiver og forbindelser til alt vi er del av. Det er en praksis som aldri tar slutt og alltid er ny. Gjennom å møte oss selv, møter vi andre. Gjennom å møte andre i dansen erfarer vi både hvor ulike vi er og også så like. Vi vikles ut i sanselig nærvær og gjenkjennelse og lander i medfølsomhet og erkjennelse om både vår egen og alles innerste sårbarhet der også kilden til styrken og den universelle kraftenergien kommer fra.
Jeg har sett og selv erfart hvordan dansen er helende både fysisk og psykisk, hvordan ubevissthet transformeres til bevissthet og hvordan kroppen gjenvinner sin egen balanse og gjenfinner seg selv som levende og skapende natur, som del av all annen natur. I alle mine år som danser har jeg aldri vært i nærheten av en praksis som på samme måte favner alle deler av oss. Rytmene er universelle og finnes i alt. Det eneste vi må er å falle inn i oss selv, erfare oss gjennom hele kroppen til vi etterhvert mer og mer blir danset av den energien som alltid er i flyt og bevegelse gjennom hver og en av oss. Det er ingen andre som kan gjøre dette for oss og det er ingen andre som kan danse vår egen dans.